Mini slepetreff, Sept. 98!

En glad gjeng på "mini slepetreff" med sine fine modeller: Gunnar Rokseth, Hans E. Swendgaard, Oddvar Kristiansen og Ole Jørgensen

Det avholdes etterhvert mange slepetreff rundt om i landet - såpass har jeg fått med meg og det er litt interessant å se hvordan denne delen av sporten/hobbyen vår utvikler seg. Etter info’en som kommer til meg å dømme konstaterer jeg at det nå drives mer eller mindre aktivt med seilflyslep gjennom følgende miljøer/steder:

Cirrus RC-Flyklubb
Gjøvik Mfk
Hamar Mfk
Kongsvinger Mfk
BMK
Rakkestad Mfk
Drammen/Skoger Mfk
Larvik Mfk
Sørlandets Mfk

Jeg vet med sikkerhet at sleping er påbegynt også andre steder i landet uten at jeg vet nok om hvor og i hvilket omfang. At dette temaet fenger er hevet over enhver sko (!) Jeg har sagt det før og gjentar gjerne nok en gang at sleping gir et perfekt samarbeid mellom motorflyver og seilflyver - som på fullsize-nivå. For mange er dette samarbeidet kanskje det man har ventet på i mange år. Og nå er vi i gang !!!

Denne rapporten er egentlig ment å å være kun en liten apetitt-vekker. Oddvar Kristiansen og jeg skulle ut et sentralt sted på østlandet i september iår for å ta noen test-slep samt slappe av med rolig flyving. Etter en rask telefon ble vi plutselig fire personer med modellfly, et slepefly og tre seilfly.

Denne dagen skulle vise seg å være ideell til å slepe pga lite vind og overskyet himmel. Dersom lyset i tillegg er gunstig, dvs. kommer fra rett vinkel, gir dette muligheter for å slepe ganske høyt. Og det var nettopp det vi gjorde. Oddvar med sin nydelige kopi av polske Wilga, denne gang med Seidel stjernemotor med 180 ccm volum, og undertegnede med Pilatus B4 (6 meter) slepte til 860 meter over bakken før utklinking. Og enda hadde vi mer å gå på !!! Dette er nye personlige rekorder for både Oddvar og undertegnede.

Vugge for 1/4 skala modeller uten hjul.

Ole Jørgensen stilte med sin nydelige og effektive Rowing LS-6 i "voll GFK". Denne maskinen har en reynoldstall-optimalisert profilrekke og har meget høye ytelser både mht. low-speed (termikk-her er min. synk viktig) og high-speed. Eneste aberet er at maskinen ikke er påspandert et opptrekkbart understell. Kjøper ikke du et, så gjør jeg det Ole (ha-ha).

Hans-Erik Swendgaard kom med sin gode gamle MPX ASW 22 og han fornektet seg ikke denne gangen heller. Ikke før hadde han klinket løs så begynte han med lett akro-flyving som resulterte i en rettlinjet roll lavt over bakken. Flott for alle (!) tilskuere.

Oddvar stilte denne gangen opp med en profesjonell DB-måler. Jeg stilte meg opp ved enden av propellen som lå vannrett og gikk nøyaktig 7 meter til siden. Vi skrittet ikke opp, men målte med et ordentlig målebånd. Oddvar ga full gass etter å ha tjoret Wilga’en godt fast i bakken og jeg målte etter alle kunstens regler. Måleinstrumentet viste 79,1 DB !!! Ja, du leste riktig; 79,1 DB. Fra før vet jeg at BMK har strenge og fornuftige støykrav på 84 DB og vi lå nesten 5 DB under ! Jeg tror jeg hylte av begeistring, men kanskje det ikke hørtes pga. motorstøyen (!).

Klar for take-off!

Stilig å sette 2 rekorder på en og samme dag. Jeg liker rekorder !

Helgen før var vi flere som var ute for å slepe og jeg vil nevne Olav Kvaløy som har dilla på små og avanserte modeller (herunder deltavinger) som han konstruerer selv. Disse er som regel under meter’n i vingespenn, men har fabelaktige egenskaper. Du kan fly dem rundt skorsteinspipen og merkelande dem i hånden. Det kan ikke jeg med mine 20-25 kg’s modeller ! Men denne gangen stilte han ikke med noen minimodell, men endte i den største maskinen av dem alle, en fullsize Super-Blanik.