Kong Harald V gikk bort dagen før stevnet. Må han hvile i fred. Avlysing ble vurdert. Både idrettsforbundet og NLFs generalsekretær ble kontaktet for rådføring. For allmenidretten ble vurderingen overlatt til arrangørene. Etter samråd med gruppeleder besluttet stevneleder å gjennomføre. Morgenbriefingen ble innledet med ett minutts stillhet.

Tross dystre værmeldinger om tåke og regn ble det en fin konkurranse denne lørdagen. Dagen før kokte varselet ned til at regnet skulle starte på ettermiddagen. Om vi skulle være sikre på å fly finaler så måtte vi ha kortet ned innledende runder veldig. Vi besluttet å droppe finaler, starte siste runde innen klokken 15 og håpe at ikke regnet ville komme før. Vel vitende om en kort flydag nøyde vi oss med én rundes lunsjpause, altså knappe tjue minutter.

Vi var 5 Cirrus piloter og fikk besøk av Stig Magne og Marie fra Lillehammer. Litt synd at ikke Marie fikk andre juniorer å bryne seg på, men vi var veldig glade for ha henne med. Selv om hun ‘stjal’ en 1000 poenger etter en super flyging!

Konkurransen begynte med svak vind på bakken og nokså kraftig vind og litt turbulens i høyden. Det ble raskt ballastføre, noe lunefullt og ikke alle vinnertidene makset ti minutter. Etter hvert passerte et stort bygeområde vest og nord av oss, presenterte seg med noe ubetydelig småregn på flyplassen og ‘drepte’ vindfeltet slik at de siste tre rundene gikk i ganske stille vær.

Flere bommet litt allerede i de første rundene og toppdysten sto mellom Otto Jæger og Stig Magne Olsen. Stig vant med Otto på 99,87%. Alt i alt et både hyggelig og utfordrende modellseilflystevne.

Med 7 deltagere oppsto dilemma med gruppeinndeling pga tidtaging. Stevneleder ønsket å unngå tre grupper og tok opp muligheten for å benytte ‘onboard timer’. Dels fordi det særlig på en kort flydag ville medføre få runder og dels fordi de fleste flygingene ville bli rene dueller. Flere av deltagerne hadde timere i flyene sine og det var generell aksept for at de kunne brukes. Det var likevel vanskelig på sparket å fastslå om trekningen kunne medføre en firemannsgruppe uten elektronisk tidtaging. Otto de Besche aksepterte å være i gruppe med ‘ghost rider’ for å kunne bruke Gliderkeeper tidtaking. Han fløy dermed innledningsvis uten medhjelper. De siste tre rundene fikk han god hjelp av Thorbjørn Jespersen. Thorbjørn tok også flytider og sammenlignet med avlesning av Gliderkeeper. Tidene avvek kun med opptil et par tiendeler. Det var også verd å merke seg at selv ved en myk utelanding i kornåkeren, uten at nesen nådde bakken, ble flytiden automatisk registrert.

Takk til Otto Jæger for arbeidet med Gliderscore.